Ett lite dikt om å føle seg helt aleine..

Hun følte seg alene
alene i verden, alene i alt
hun kunne være i et rom med 100 mennesker
og likevel føle seg så uendelig alene

Som om rommet slukte henne
som om alt de hun holdt fast i gled ut av hendene hennes
som om alt raste over henne
og alt hun hadde igjen
var tomhet
ensomhet
ingen
bare henne
ensom
alene

åh, som hun bare ville rømme fra alt
reise langt langt bort
legge seg ned og føle alt forsvinne
stenge verden ute
stenge alt ute
men da blir det bare henne igjen
ensom
alene
fortapt
ensom
alene